En ny orkidéart har blitt oppdaget i Japan. Den er vakker og blomstene, så skjøre og delikate, ser ut til å ha kronblader som er laget av glass.
Den nye orkideen, kalt Spiranthes Hachijoensis, har virkelig ekstraordinære egenskaper. Blomstene, som er skjøre og delikate, varierer i farge fra off-white til rosa, og fremfor alt, når de sees på nært hold, ser de virkelig ut som om de er laget av glass.
Spiranthes kalles også "kvinnens lokker" på grunn av likheten med hårlokker og har en sentral stilk som en stigende spiral av små klokkeformede blomster vokser rundt.
Japan er et land der floraen har blitt grundig studert og dokumentert. Professor Suetsugu Kenji og hans medarbeidere har imidlertid nylig oppdaget en overraskende ny orkidéart hvis rosa kronblader har en utrolig likhet med bearbeidet glass. Siden den først ble funnet nær øya Hachijo i Tokyo prefektur, fikk den nye arten navnet Spiranthes hachijoensis.
Interessant nok kan Spiranthes hachijoensis finnes i miljøer som plener og parker, og til og med i private hager og på balkonger. Denne forskningen tyder på at andre nye arter kan gjemme seg på vanlige steder, slik at man ikke trenger å dra inn i avsidesliggende tropiske regnskoger for å oppdage dem.
Slekten Spiranthes omfatter en fascinerende og fantastisk variasjon av orkideer, som viser en rekke særegne morfologiske trekk. Blomstene er vanligvis små og hvite eller rosa i fargen, ordnet i en spiral rundt en sentral stilk, derav kallenavnet "lady's lacewings". Spiranthes er den mest kjente orkideen i Japan og har vært verdsatt i århundrer, til og med i Manyoshu, den eldste eksisterende diktsamlingen i Japan.
I lang tid trodde man at Spiranthes som ble funnet på det japanske fastlandet besto av en enkelt art: Spiranthes australis. Men mens han gjennomførte omfattende feltundersøkelser med fokus på eksemplarer fra japanske Spiranthes, kom Suetsugu over flere populasjoner av et ukjent taxon av Spiranthes med hårløse blomsterstengler på det japanske fastlandet.
Suetsugu og kollegene hans gjennomførte derfor en omfattende og mangesidig tiårig studie for å fastslå de nøyaktige forskjellene mellom disse plantene. Prøver ble samlet inn fra ulike steder i Japan, Taiwan og Laos. Ved å integrere resultatene av DNA-analyser, morfologi, feltobservasjoner og reproduksjonsbiologi oppdaget Suetsugu og hans samarbeidspartnere at dette er en kryptisk art med et høyt nivå av molekylær divergens, om enn med minimal morfologisk differensiering. Oppdagelsen av nye arter skjult på vanlige steder understreker behovet for vedvarende utforskning, selv i tilsynelatende ubetydelige miljøer.